I en fjern, fjern skog, på skogkanten under en gammel lønn, bodde et pinnsvin. Hver morgen krøp det ut av hulen sin og gikk i gang med dagens gjøremål.
Gjøremålene var det mange av: hilse på solen, på lønnen, på nabodyrene, gjøre morgentrim, vaske seg, rydde området rundt huset og samle mat. Og drømme – til denne viktige aktiviteten fant det alltid tid.
En gang, da pinnsvinet som vanlig satt på sin lille benk og drømte, raslet lønnen til det med bladene sine:
Pinnsvin, kan du fortelle meg, din venn, hva du drømmer om? Eller er det en hemmelighet?
Det er ingen hemmelighet, bare at ingen kan hjelpe meg.
Men hvorfor ikke? Du har jo så mange venner!
Venner har jeg mange av, men vinger har jeg ikke, ― svarte pinnsvinet tungt.
Hvorfor skulle et lite grått pinnsvin trenge vinger? Du er jo ikke en fugl, ― undret lønnen seg.
Nettopp det er poenget: jeg er ikke en fugl, og jeg har ingen vinger. Det betyr at jeg aldri kan fly sørover. Jeg må alltid sove vinteren over i hulen min! Men det vil jeg ikke. Jeg drømmer om å se havet, å sole meg på sanden under solstrålene og å spise søte frukter.
Og hva med oss? Vi blir triste uten deg.
Men jeg har jo ikke flyttet noe sted.
Samtalen mellom de to vennene ble hørt av solen. Den skulle egentlig legge seg, men ble værende på himmelen.
Og drømmen? ― spurte den.
Ja, hva med drømmen din? Vi må finne på noe, ― raslet lønnen ettertenksomt. Så falt et stort blad ned fra toppen av treet og landet rett foran pinnsvinet.
Dette er et luftblad som tar deg dit du ønsker, ― fortsatte lønnen. ― Sett deg raskt på det og fly mot drømmen din.
Solen hoppet av glede rundt på plassen som små solflekker:
Jeg skal be vinden om hjelp, og den løfter deg høyere enn skyene. Bare hold deg godt fast, og husk, pinnsvin, at du må komme tilbake til oss om våren.
Solen strøk varmt over pinnsvinets pigger, og lønnen raslet:
God reise!
Og pinnsvinet fløy: først over hulen sin, så over lønnen, så over skogkanten, og så var det borte…
For å løpe litt i forveien kan jeg fortelle at drømmen til pinnsvinet gikk i oppfyllelse. Deretter kom det hjem igjen og fant fortsatt tid til å drømme, for drømmen hans er ny nå. Men hva den er, har han ikke fortalt oss ennå.
