Mange år siden bodde det en mann i en liten by ved havet. Dørene til huset hans sto alltid åpne, fordi han var veldig god og hjalp alltid folk. Øynene hans glitret som solglint på vann, og når han begynte å snakke, var stemmen hans beroligende og utrolig fascinerende.
Siden gamle dager hadde folk kommet til denne mannen for å få hjelp. Noen ba ham se inn i fremtiden og fortelle hvordan høsten ville bli det kommende året. Andre fikk hjelp til å overvinne sykdom. Alle trodde at denne mannen hadde overnaturlige evner som gjorde alle i byen lykkelige. Fordi mannen alltid kom til unnsetning, kalte de ham Trollmannen.
Ingen i byen visste hvor gammel Trollmannen var. Øynene hans var livlige og unge, håret hans var helt grått, og blikket hans var rolig, dypt og visst.
Hver dag åpnet han dørene til sitt hus for dem som trengte hjelp. Trollmannen kunne også høre det som andre ikke kunne høre. Den gråhårede mannen snakket lett med fuglene på deres språk, forsto dyrene og var venner med trær og blomster. Ved å se på himmelen og si mystiske magiske ord, kunne Trollmannen forutsi regn, snø eller storm.
Alle i byen visste om Trollmannens eksistens, men hvor han kom fra og hvor gammel han var – det var en dypeste hemmelighet. Mange sa at han en gang var en vanlig menneske. Akkurat som alle andre innbyggere i denne byen. Men så skjedde noe, og han fikk en fantastisk magisk gave. Nå bodde Trollmannen alene ved havet, og hans kalling var å hjelpe alle som trengte det og gjøre innbyggerne i kystbyen lykkelige.
I mange hjem spurte barn sine foreldre om kvelden om Trollmannens skjebne. De var så nysgjerrige på hvor han fikk disse utrolige evnene fra og hvordan han kontrollerte dem. For det var jo ekte magi!
En dag fikk folk fra nabobyen høre om Trollmannen og ville lokke trollmannen til seg. Der var alle sure, sinte og misfornøyde, solen skinte sjelden i deres by, og smil på ansiktet kunne man bare se når noen hadde det dårlig.
Og så en dag dro disse sinte og misfornøyde menneskene etter Trollmannen. De stormet inn i den glade byen og begynte å slå, ødelegge og knuse alt rundt seg.
Hvor bor trollmannen deres?
Ropte de mens de brøt seg inn i hver eneste dør.
Vi skal ta ham fra dere, og han skal gjøre alt vi befaler.
I det samme følte Trollmannen at noe var galt. Han gikk til stranden, så opp på himmelen og hvisklet noe.
I samme øyeblikk ropte noen på ham:
Trollmann, hjelp! Forferdelige ting skjer i byen! Noen mennesker vil at du skal gå med dem og gjøre alt de ønsker!
Vær ikke redd, vi klarer det sammen!
Svarte mannen rolig.
Men hvordan? Du er den eneste som har magi! Bare du kan beskytte oss fra alle disse problemene og disse onde menneskene.
Spurte de redde innbyggerne usikkert.
Lytt nøye til meg, og prøv å forstå essensen av det jeg skal si nå!
Sa Trollmannen rolig.
Magien er inne i hver enkelt av dere! Jeg vil at hver og en av dere skal lukke øynene for et øyeblikk og lytte til seg selv.
Menneskene fulgte Trollmannens råd. Hver enkelt lukket øynene, tok et dypt pust og følte at jorden pustet sammen med dem.
Dette er en utrolig følelse!
Sa en av menneskene.
Jeg hører naturens lyder. Jeg hører hvordan havet hvisker om at det vil hjelpe oss å overvinne alle vanskeligheter og på alle måter beskytte vår by fra onde mennesker. Jeg hører hvordan vinden ruser, og det er som om den stiller min indre verden inn på det gode.
Da ble denne mannen fulgt av andre mennesker som hadde kommet til Trollmannen for hjelp.
Trollmannen så på de som omringet ham og sa:
Nå vet dere hva magi er. Jeg har gitt dere min kunnskap, nå kan dere klare alle vanskeligheter. Magi er ikke bare evnen til å gjenkjenne naturens lyder, men også evnen til å høre dens rytme, og også rytmen i ditt eget hjerte. Bare i harmoni med deg selv og naturen kan dere flytte fjell og leve i godhet og lykke.
Menneskene takket Trollmannen og gikk hjem. Det ble kveld, og alle måtte returnere til hjemmene sine. Da de kom tilbake til byen, så de plutselig at de onde menneskene var borte.
Dagen etter gikk innbyggerne i byen igjen til Trollmannen for å fortelle hva som hadde skjedd og glede ham med at byen ikke lenger var i fare.
Men da de kom til stranden, så de bare et ensomt tre på stedet hvor huset hadde vært, som stille rislet med løvverk og som om det prøvde å si noe. Menneskene gikk nærmere, lukket øynene og lyttet igjen til naturens rytme.
Nå vet dere hvordan dere skal hjelpe dere selv og andre, hvordan dere skal leve i harmoni og godhet.
Hver enkelt av dem hørte Trollmannens stemme inne i seg.
Siden den gang dukket mannen aldri opp i disse områdene igjen. Og innbyggerne i byen glemte helt om eksistensen av onde mennesker.
Nå kunne de høre hverandre, lytte til sin indre stemme. Innbyggerne begynte å gjenkjenne naturens lyder og ønsker, harmoni, godhet og ro omringet dem.
Det viser seg at magi finnes i hver enkelt av oss, og vi er selv de virkelige skaperne av et lykkeligt og rolig liv!
