Det var en gang to biler som het Brum og Bibben – to aller beste venner.
Brum var en smidig blå sedan med store, lyse frontlykter. Han kunne raskt kjøre rundt alle hindringer. Han elsket også å kjøre fort, men bare når det ikke var andre biler på veien, så han ikke krasjet i noen.
Bibben var hans beste venn, karosseriet hennes var oransje med svart tak, og modellen het «tredørs hatchback». Hun var veldig liten, men en smart bil.
En dag kjørte vennene langs gaten og så en fargerik plakat: «Alle de raskeste og modigste bilene inviteres til ukens store kappkjøring! Kom til sentralarenaen og vinn premien!».
Den glade Brum hoppet nesten:
Fantastisk! Jeg er veldig rask og vil helt sikkert få premien!
Ja, det tror jeg også. La oss dra til kappkjøringen.
Bilene kom til arenaen, og der var det en lang, lang kø av andre biler som også hadde kommet for å konkurrere. Og hvem var ikke der! Store jeeper med hjul like store som Brum. Små racerbiler, lavere enn Bibben. Til og med en lastebil hadde kommet, kan du tenke deg?
Bilene skrøt til hverandre om hvor sterke og manøvrerbare de var. En hadde en kraftig motor for å akselerere raskt. En annen hadde et veldig lett karosseri, så ingenting skulle være i veien. En tredje hadde glatte dekk for å gli lett på asfalten. En fjerde hadde en bred spoiler for bedre manøvrering.
Bibben sa:
Oi da. Dette blir virkelig et flott løp! Se hvor mange forskjellige biler det er her. Forresten, Brum, hva er din fordel?
Oi... Vet ikke. Jeg har alltid vært så smidig. Men her er det så oppgraderte biler at jeg ble helt forvirret...
Ikke bekymre deg, jeg har en idé. La oss gå inn på nettsiden til kappkjøringen og se hvilke oppgraderinger vi kan gjøre, slik at du helt sikkert vinner. Samtidig kan vi kjøpe billetter, for køen er så-å-å lang, helt forferdelig.
Riktig! Du er så flink som kom på det!
Vennene kjørte bort fra mengden, tok frem smarttelefonen og gikk inn på nettsiden. Der leste de at i racingbutikken var det fortsatt en oppgradering i form av nitro-hastighet som settes ved siden av motoren. Du trenger bare å trykke på knappen, og bilen gjør et stort sprang fremover. Brum ville veldig gjerne ha sånn! Men det var veldig dyrt.
Bibben, hva skal vi gjøre? Hvis vi kjøper nitro-hastighet, har vi ikke nok penger til billett på første rad. Og du må sitte langt bak, hvor man nesten ikke ser racerbanen.
Venninnen svarte:
Men hvis vi kjøper oppgraderingen, vinner du helt sikkert! Du er jo så smidig, og jeg vet helt sikkert at du fortjener å ta premien.
Brum tenkte seg om. Han ville veldig gjerne at hans beste venn skulle se godt. Men han ville også veldig gjerne ha pokalen for den raskeste bilen.
Er du helt sikker på at du ikke blir lei deg for at du får dårlige plasser?
Selvfølgelig blir jeg ikke lei meg! La oss kjøpe det.
De kjøpte nitro-hastighet og billett til bakerste rad, og registrerte også Brum som deltaker i kappkjøringen. Så kjørte de til racearenaen. Brum kjørte inn gjennom porten for racere, mens Bibben dro for å finne plassen sin.
Kappkjøringen startet. Den lille oransje bilen kunne ikke se noe, fordi hun var lav, og foran henne satt det mange andre biler. De ropte og hoppet og heiet på sine favoritter, så hun forsto ikke hva som skjedde på banen. Men så kunngjorde speakeren over hele stadion: «Tittelen som ukens raskeste bil går til Brum!», tilskuerne reiste seg og trakk glad i hornene. Bibben trakk også i hornet av alle krefter, men man hørte henne ikke engang.
Mens vår nye helt sto på seierspallen og mottok premien, prøvde han å se den oransje hatchbacken, men klarte det ikke. Han gledet seg over at han vant, men ville ha gledet seg enda mer hvis venninnen hadde delt spenningen i jakten med ham.
Senere møttes vennene og Bibben gratulerte Brum hjertelig med seieren. Men han sa:
Det hadde vært bedre om vi hadde kjøpt billett til første rad, slik at du så kappkjøringen, og ikke andres bagasjerom. Og det spiller ingen rolle om jeg hadde vunnet eller tapt, i hvert fall ville jeg ha fått glede av løpet, og du – av at du så og hørte hvordan vi kjørte! Neste uke blir det andre mestere, og så enda flere, og neppe noen vil huske at jeg en gang vant her. Men vi to ville begge ha husket hvordan kappkjøringen gikk og kunne ha diskutert den!
Og bilene bestemte at neste gang ville de alltid velge vennskap.
