Fortalte var det en gang i et eventyrland en stor familie med dragebarn. Du spør kanskje hvorfor dragebarn, og ikke skumle drager? Jeg kalte dem så kjærlig fordi de var snille og ikke gjorde noen fortred.
I denne familien fantes besteforeldre, foreldre og seks dragebarn: fem gutter og én jente.
Jenta het Di. Hun vokste opp nysgjerrig, glad og sosial, en ekte fartsfylt sprek jente.
En gang fløy hele familien på besøk til slektningene.
Di så seg fortapt om, drømte seg bort og ble borte fra slekten.
Hun så ned, og der nede lå en hage med bærbusker og fine blomster. I hagen plukket en voksen kvinne og en liten gutt røde bær og la dem i en stor bøtte.
Hun fikk lyst til å bli kjent med gutten og smake på bærene. Hun hadde aldri spist slike – røde, på en liten kvist.
Di så at kvinnen hadde gått et sted, mens den lyshårede gutten fortsatte å plukke bær og legge dem i bøtta. Di steg litt lavere og svevde i luften over gutten.
Gutten, hva heter du? spurte hun mildt og drog ut ordene.
Oi, en drage! ropte gutten. Er du kommet fra en tegneserie?
Hva heter du? gjentok Di.
Jeg heter Arthurchik. Hva heter du?
Jeg er dragejenta Di.
Hvor kommer du fra da? Kom du ut av TikTok?
Nei da, Arthurchik. Vi drager lever i et eventyrland.
Aaa… sa gutten forvirret.
Hva er det for bær? Jeg har aldri sett slike før.
Det er rips. Bestemor og jeg plukker dem.
Hvor har bestemoren din gått?
Hun gikk for å hente saft til meg. Vet du hvor god saften hun lager er! Jeg roper på henne nå, så kan hun ta med til deg også, sa Arthurchik og ropte høyt: Bestemor! Ta med to glass saft. Vi har besøk!
Her finnes hvit, rosa og svart rips. Der borte er en busk! gutten pekte til siden. Ta gjerne noen, bestemor har vasket alle bærene og skylt dem med vann fra slangen! Så det er verken dårlige bakterier eller støv på dem. Plukk og spis. Se hvordan jeg gjør det!
Arthurchik plukket raskt et bær og stakk det rett i munnen.
Takk! Di satte seg på bøtta med bær.
Og der oppe er de røde bærene bringebær. Vær forsiktig, for grenene er tornete. Men de er søte, søte, fortsatte den fem år gamle gutten entusiastisk å snakke.
Da hørte de bestemorens skritt.
Arthurchik, hva ropte du etter?
Bestemor, vi trenger to glass saft.
Hvorfor to?
Fordi en dragekjerring kom på besøk til oss!
Tja, har du sett TikTok igjen? Når rakk du det?
Nei da! Jeg plukket bær fra busken, og så kom dragejenta Di! Jeg ga henne bær og ville gi henne saften din også… Di, hvor er du? Vis deg!
Å, for en fantasi! sa bestemor, gikk bort og rakte Arthurchik et glass saft.
Da kikket Di fram bak den hvite ripsbusken.
Hei der! sa hun glad.
Sånn da! Slikt drømmer man ikke engang om! utbrøt bestemor. En liten, koselig drage. Hvordan kom du hit?
Jeg er Di. Vi fløy på besøk til slektningene. Jeg ble borte fra mine. Så så jeg Arthurchiks lyse hode og gikk ned for å bli kjent med ham. Og med dere også, selvfølgelig.
Bestemor, nå er vi venner, sa gutten alvorlig.
Ja, nå er vi venner, gjentok Di.
Bare ta for dere, Di, av bærene våre, foreslo bestemor.
Plutselig hørtes en merkelig lyd på himmelen. Alle tre løftet hodet.
Det er min familie som flyr, de har mistet meg. Jeg må gå. Synd at jeg bare fikk være med dere en liten stund. Det er så spennende i hagen deres!
Ta med bær til slektningene dine, foreslo bestemor.
Her er min lille bøtte, bestemor. Vi legger røde ripsbær i den og gir til dragene. De har aldri spist et slikt bær!
Legg raskt bærene i bøtta, Arthurchik. Her er en gave til deg, jente, flygi hjem til dine, før de blir bekymret!
Di grep den lille plastbøtta med klørne og steg opp mot himmelen.
Takk! Ha det! hørte de hennes stemme, som ble svakere etter hvert, fra sin nye venn.
Kom tilbake til oss! ropte Arthur høyt.
Bestemor og barnebarnet vinket lenge til dragen, som ble til en liten prikk på himmelen.
Arthurchik, ikke fortell hjemme om den nye vennen din, blinket bestemor til gutten. Foreldrene dine vil ikke tro oss. De sier at vi har stekt oss i solen.
