Våren så ut til å bli sen og regnfull i år. Tunge grå skyer seilte langsomt over lysningen som lå midt i den gamle skogen.
Kanten av lysningen var godt kjent blant skogens innbyggere, for dette var det mest bråkete stedet – skogfyllingen. Her fantes det av alt: gamle rustne bokser, ødelagte bildekk, knust glass, esker med bygningsavfall, rester av det som en gang var utsøkte og dyre møbler og andre produkter av menneskelig aktivitet. De lokale innbyggerne var så vant til denne søppelfyllingen at de til og med møttes ved den for å diskutere skogens nyheter.
Så også denne overskya morgenen møttes gamle bestefar Piggsvin og unge Ekorn ved kanten av fyllinga. Piggsvin slep et ben fra en dyr stol fra fyllinga, mens han tenkte på hvordan han kunne bruke funnet til å støtte opp det skjeve taket på hulen sin. Ekorn hoppet munter mellom greinene og kom ned på bakken for å kaste søppel på fyllinga: to kongler.
God dag, bestefar Piggsvin.
Hilste Ekorn.
God morgen, Ekorn.
Svarte Piggsvin.
Søppler du igjen?
Ja, hullet er fullt av gamle kongler etter vinteren. Mamma ba meg kaste dem på søpla.
Svarte Ekorn.
Snart blir skogen dekket av søppel. Fyllinga blir større og større.
Knurret gamle Piggsvin.
Men mamma sa at snart vil fyllinga være borte.
Og hvordan skal det være mulig?
Undret Piggsvin seg.
Det kom en Kråke som sa at det snart er valg til Skogparlamentet. Og i dag kommer budbringere – kandidater som skal fortelle hvordan de kan gjøre skogen vår bedre.
Fortalte Ekorn glad, mens hun kastet konglene på haugen av tørre kvister, pinner og råtten bark.
Kråker, disse pratmakerne som alltid flyr rundt i skogen og skriker uten mening. Jeg husker hvordan de på forrige valg skrek så mye at tante Revs ører ble lengre enn venninnen Hares.
Fnøs Piggsvin.
Nei, dette er nye kråker, og en av dem ga til og med mamma et grønt eple. Men selv om det var stort og pent, var det surt.
Avbrøt Ekorn Piggsvin.
Hva, ga den bare eplet sånn uten videre?
Undret Piggsvin seg.
Og mamma sa at i dag til lunsj kommer de til lysningen for å fortelle om seg selv. Mamma har allerede hoppet av gårde mellom trærne for å varsle dyrene. Alle skal samles, det blir så gøy!
Gledde Ekorn seg.
Ja, gøy. Jeg går ikke hjem, hvorfor krype fram og tilbake, jeg blir her. Det er verdt å se på disse kandidatene, kanskje de faktisk rydder fyllinga i år.
Sa kloke Piggsvin.
Piggsvin gjemte stolbenet under fjorårets løv og la seg oppå. Under samtalen med Ekorn hadde Piggsvin ikke lagt merke til at skogens innbyggere begynte å samles på lysningen.
Først hoppet harebarna ut på lysningen, langt foran pappa Hare og mamma Hare. Foreldrene kunne knapt holde følge med barna mens de skjøv en barnevogn med de minste som ble født om vinteren.
Mamma, pappa, kom hit. La oss sitte her, på denne siden av søppelhaugen. Her er det så mange kongler!
Ropte harebarna.
Samtidig nærmet beverfamilien seg fra den andre siden av lysningen. Foran gikk familieoverhodet – Bever. Bak ham svevde den anselige Beverinnen rolig og uten hast, og deretter fulgte et dusin beverunger.
Etter en stund blinket røde haler mellom trærne. Med myke skritt på den opptinte jorda kom Revmor med tre revunger til lysningen.
Skogens innbyggere samlet seg og diskuterte høylytt det kommende arrangementet og nyhetene som hadde hopet seg opp gjennom vinteren. I det samme dukket den første budbringeren opp på himmelen. En grå kvikk kråke stupte brått ned fra himmelen, satte seg på en grein og skrek høyt:
Mine damer og herrer, ta imot gjestene!
Høyt på himmelen over skogkanten dukket det opp en flokk kråker. Over lysningen stupte kråkene brått ned, fløy en æresrunde over skogens innbyggere til stor begeistring for de små, og landet rett på søppelfyllinga.
Vi hilser dere, skogens innbyggere. Vi har hørt om problemet deres, om denne gamle stinkende fyllinga. Vi vet hvordan vi skal løse det! Stem på oss, og det vil ikke være et spor igjen av fyllinga!
Skrek en fyldig kråke med grønt slips rundt halsen.
Ja vel, ikke et spor igjen. Noe lignende har vi hørt før, og ikke bare én gang.
Knurret Piggsvin.
Ja, vi vil ha det. Fyllinga er lei. Håper det skjer snart. Vi har ikke engang et sted å leke.
Ropte de små harene under godkjennende rop fra pappa Hare og mamma Hare.
Ja-ja, det vil ikke være et spor igjen av fyllinga. Vi tenker bare på hvordan vi kan gjøre livet i skogen lykkelig. Bare stem på oss, og alt i livet vil forandre seg.
La kråken med rødt slips til.
Fyllinga lukter vondt, det er så lite estetisk.
Støttet Rev samtalen.
Det er mange andre steder i skogen hvor dere, kjære kråker, kan hjelpe skogens innbyggere.
Fortsatte den rødhårete, mens hun slikket seg om munnen og så listig på kandidatene til stortinget.
Jeg garanterer dere, denne fyllinga ser dere for siste gang. Jeg lover dere at i dag skal jeg og mitt team spre den i småbiter. Jeg skal bygge lekeplasser for barna deres, jeg skal plante blomster overalt! Jeg..Jeg..Jeg…
Skrek en svart kråke med briller høyest av alle og hastet rundt på toppen av fyllinga.
Det der prater han, selv jeg hører det. Burde spørre om han også kan rense demningen mens han er i gang.
Vendte Bever seg til Beverinnen.
Ja-ja, kanskje de også lager en bakke for beverungene, men de lover og lover.
Stemte Beverinnen i.
Mens Bever og Beverinnen drømte, lyttet skogens innbyggere med åpen munn og begeistret til kråkekoret. Og jo flere løfter som lød over lysningen, desto mer opphisset ble kråkene. Kråkene trodde allerede at skogens innbyggere hadde forstått hvem som kunne løse alle skogens problemer.
Og nå vil vi gjerne traktere barna og dere, våre kjære velgere.
Skrek den svarte kråken. Og hele flokken begynte å dele ut epler. Mens skogens innbyggere styrtet fram for å gripe de gratis gavene, snudde Kråken med briller seg mot kollega med rødt slips og med et listig glimt i de frekke øynene smalt den med nebbet: «Jobben er gjort. Disse er allerede våre!»
Plutselig overdøvet knekkende greiner støyen og bråket på lysningen. Ut av skogen kom en kjempestor brunbjørn.
Hva skjer her?
Brølte den klumpfotede misfornøyd.
De lokale innbyggerne ble øyeblikkelig stille, og de frekke pratsome kråkene ble forvirret.
Henger dere opp valgflesk igjen?
Bjørnen grep en tung grein, stor som et lite tre, og kråkeflokken fløy øyeblikkelig og med misfornøyd støy opp fra lysningen.
Hvis de hadde villet, hadde de ryddet for lenge siden, i stedet for å legge til mer søppel med skrotter.
Da kom endelig mamma Ekorn, som så den flyktende flokken av kandidater og velgerne som spiste opp eplene og kastet skrottene på bakken, uten engang å bringe dem til søppelhaugen. Etter hvert spredte skogens innbyggere seg. Gamle bestefar Piggsvin samlet epleskrottene på piggene sine og bar dem til søppelhaugen. Valgkampen var over, men det var mye interessant i vente.
