Det var en gang en prinsesse som het Mila. Hun bodde sammen med sin pappa og mamma, som var konge og dronning. Prinsessen bodde i et enormt, vakkert slott. I hagen hennes vokste mange forskjellige planter, fra vanlige busker til eksotiske frukter. Mila hadde en barnepike som het Amina. Den lille prinsessen likte barnepiken sin veldig godt, fordi hun var veldig snill, omsorgsfullt og søt.
En dag bestemte Mila seg for å ta en tur. Hun gikk lenge på stien og møtte gutten Vitya, som var 9 år – akkurat like gammel som Mila.
Vitya gikk bort til Mila og spurte:
Hei, jente, hva heter du?
Prinsessen svarte ham:
Jeg heter Mila, og hva heter du?
Jeg heter Vitya, – svarte gutten, – Hvor skal du hen?
Jeg bestemte meg bare for å ta en tur, – sa Mila til ham, – For å være ærlig, jeg har ikke lyst til å gå rundt slottet mitt for femhundrede gang til.
Er du prinsesse? – spurte Vitya.
Ja, men hvordan gjetta du det?
Vel, du sa at slottet var ditt, så jeg tenkte at du måtte være prinsesse.
Ah, ja selvfølgelig. Vitya, vil du ikke komme hjem til meg på besøk og drikke te?
Ja gjerne, men vil de tillate deg å la en vanlig person komme inn på slottet?
Jeg vet ikke, men jeg tror de vil tillate det.
Mila og Vitya går mot slottet, og barnepiken Amina kommer løpende mot dem og roper:
Det er brann på slottet! Dere må ikke gå inn der, ellers dør dere!
Mila ble veldig redd for foreldrene sine og begynte til og med å gråte. Men ikke engang 5 minutter senere så hun at pappa og mamma kjørte i brannbilen for å slukke brannen. Mila ble veldig glad over at kongen og dronningen var i live.
Brannen ble slukket, men slottet var nesten helt brent ned. Og plutselig sa Vitya:
La meg spørre min pappa, og han skal bygge dere et nytt slott.
Ja! – ropte Mila, – Er din pappa byggmester?
Ja, han er byggmester.
Gutt, hvem er du, og hva gjør du her? – spurte dronningen.
Mamma, dette er vennen min Vitya, jeg møtte ham da jeg gikk på tur – svarte prinsessen.
Vel, hvis din pappa er byggmester, så ta oss til ham, og vi skal betale ham hva som helst for å bygge slottet! – sa kongen til Vitya.
Pappa, åpne døren, kongen er her og vil spørre deg om å bygge ham et slott.
Greit, jeg skal bygge dere et slott, men la det være ved siden av huset mitt, så barna kan se hverandre og leke sammen hver dag.
Perfekt, – sa kongen, – Da skal vi begynne byggingen i morgen, og jeg skal hjelpe deg litt.
De går og går og kommer til et vakkert lite hus. Dette huset har dekorerte vegger, lilla takstein og en regnbuedør. Vitya gikk bort til døren, banket på og sa:
Døren åpnes, og faren til gutten kommer ut. Kongen, dronningen, Mila og Vitya går inn i huset og forteller byggmesteren hele historien som har skjedd. Konstantin (slik het Vityas pappa) tenkte og sa:
Det ble kveld, og den kongelige familien ble invitert til å bli natten over i huset til Konstantin og Vitya.
Neste dag fra tidlig morgen sto byggmesteren og kongen opp, spiste frokost og begynte å arbeide. Etter 1 uke hadde de bygget et nytt slott og begynte å bo der.
Fra den dagen Mila og Vitya møttes, var de beste venner for livet.
Mange år gikk. Barna ble 13, 15, 20, 25 år gamle, og de er fortsatt veldig gode venner. Vennskapet deres varer den dag i dag.
