På et dragetré, sterkt og grenet, vokser det uvanlige frukter. I mai springer store, lodne blomster ut med en søt duft av bjørnebær.
Når kronbladene faller av, dukker det opp en kraftig grønn kapsel i hjertet av hver blomst. Mot høsten rødmer disse kapslene og sprekker, slik at verden kan se fruktene fra dragetreet.
Det er små drager. De ser ut som helt vanlige drager, bare bittesmå. Og de har vinger, og de kan puste ild – alt som det skal være. Voksne drager jakter hele dagen på skatter. De leter etter dem og bringer dem til sine kister i treet.
De fargerike innbyggerne flakser rundt sitt eget hjem, som sommerfugler, stresser, haster med gjøremål, snakker og tier, dovner og arbeider, sover, spiser, drømmer og synger sanger.
Treet, fullt av dragerom, vokser i en vanlig bypark. Bare de som har for vane å haste og se ned på føttene sine, legger ikke merke til noen underverker på det. Og det er synd.
For all slags morsom tøv skjer her hele tiden, spesielt med de dragene som er yngre.
I fjor høst klekket den lilla dragen Filimon ut av et vakkert frø med et fiolett skjær, men alle kaller ham bare Filip. Navnet ble valgt av den gamle barnevakten, akkurat som for de andre dragebarna som dukket opp det året.
Alle ble kalt på bokstaven F. Året før ble de små kalt på bokstaven U, og neste år skal de få navn på bokstaven H – alt er enkelt.
Den nysgjerrige Filip spurte en gang hva som ville skje når bokstavene tok slutt. Han fikk til svar at da ville et nytt tre dukke opp, og alt ville begynne på nytt. Men foreløpig er det masse ledig plass på dette treet, og det er mange bokstaver igjen.
Livet bobler på treet og rundt det, som i en gryte med regnbuesuppe, spesielt med ankomsten av en hel høst av dragebarn på bokstaven F!
