Nå kom desember, denne natten falt det mye snø, som en påminnelse om at Nyttår nærmet seg. Mamma, som alltid, gikk inn på barnekammeret om morgenen, rev av det vanlige bladet fra kalenderen som hang på veggen ved inngangen med en vant hånd, og begynte å vekke søstrene Lisa og Dasha.
Jenter!
Sa mamma.
Våkn opp, ellers kommer dere for sent til skolen.
Lisa, den eldre søsteren som allerede gikk i tredje klasse, hoppet ut av sengen og løp til vinduet.
Dasha, stå opp! Se hvor mye snø som har falt!
Mamma, kommer Nyttår snart?
Spurte førsteklassingen Dasha.
Det er allerede 10. desember på kalenderen, og det er ikke mange dager igjen til juleferien.
Svarte mamma jentene, og gikk til kjøkkenet for å lage frokost.
Jentene vasket seg, spiste frokost, og så kledde de seg på. Mamma fulgte Lisa og Dasha til skolen, og gikk så selv på jobb. Og om kvelden samlet hele familien seg til middag som vanlig.
Mamma, kan du tenke deg! I dag fortalte Olga Nikolaevna oss i naturfag at trær er levende, og at selv små skader er smertefulle for dem!
Sa lille Dasha.
Hva betyr det? Selv granen som vi pynter, lider den hvert år av det?
Ja, det er sant, trær er levende
Svarte mamma Ira.
De puster, drikker vann, og kan til og med bli syke som mennesker.
Hva skal vi gjøre nå! Jeg vil ikke at noen skal være trist og lide mens vi har det gøy!
Sa Lisa og deltok i samtalen.
Men hvis vi ikke har en gran, kommer ikke julen, og Julemanden kommer ikke til oss.
Gråt den yngste søsteren.
Og Lisa begynte også å bli trist.
Dasha og jeg begynte å lage leker til granen, vi ville at den skulle være den vakreste i år. Og at Julemanden skulle gi oss de beste gavene.
Sukket den eldre søsteren.
Da kommer pappa Kostya inn på kjøkkenet.
Hvorfor er jentene mine så triste?
Spurte han interessert.
Det er en vakker dag, så mye snø har falt! Kanskje vi kan gå til skibakken i helgen alle sammen som familie?
Mamma fortalte alt til pappa Kostya, som sa oppmuntrende.
Du vet, jeg synes også synd på levende graner hvert år, de trenger så mye kraft og tid for å vokse, og mennesker hogger dem ned på noen få dager. Hør her, i morgen skal vi gå til butikken, jeg så nettopp at de har fått inn mange kunstige graner i dag, og vi velger den vakreste og fluffigste, som ikke vil være annerledes enn en levende! Og Julemanden vil være glad for at en gran til blir igjen i skogen. Og han vil gi dere de beste gavene.
Og det gjorde de, kjøpte en gran helt opp til taket, pyntet den med hjemmelagde leker, hengte opp lyslenker, og den nye julegrana skinte med fargerike lys. Ingen la engang merke til at den var kunstig.
