I en skog, på en lys glenne, står et lite hus. Det er pyntet med fargerike blader og blomster. Der bor en liten marihøne. Hun elsker fargerike antrekk. Hennes favorittkjole er rød med svarte prikker. Marihønen går tur i skogen hver dag, beundrer blomstene, flyr fra ett blad til et annet og koser seg i solens stråler.
En dag gikk marihønen for lenge i skogen og gikk seg bort. Plutselig så hun Edderkoppen, som tok ned nettet sitt fra en gren.
Edderkopp, hjelp meg å finne veien hjem, sa marihønen.
Edderkoppen så på henne med forundring:
Ser du ikke hvilke skyer som er på himmelen? Nå kommer det regn. Hjelp meg å ta ned nettet og gjemme det. Jeg vil ikke at det skal bli vått.
Jeg har ikke tid til å hjelpe deg, jeg har det travelt hjem, svarte marihønen.
Du kan ikke gå nå, du blir også våt i regnet. Hjelp meg, så viser jeg deg veien når regnet har stoppet.
Det var da det! Jeg finner den selv! Jeg er ikke redd for noe regn!
Marihønen hørte ikke på Edderkoppen og kröp av sted langs stien for å finne sin glenne.
Plutselig begynte det å blåse, og et kraftig regn kom. Marihønen rakk ikke å gjemme seg. Den røde kjolen og vingene hennes ble gjennomvåte! Nå kunne hun ikke fly, og det tok lang tid å gå hjem. Marihønen så en sopp, satte seg ved siden av den og begynte å gråte.
Hvorfor gråter du? hørte hun plutselig en stemme si. Hun løftet hodet og så en Maur.
Jeg har gått meg bort, og jeg er våt.
Ikke gråt, jeg skal hjelpe deg. Kom med meg!
Maurungen tok marihønen med til maurtua si. Maurene hjalp henne med å varme seg, tørket kjolen hennes og ga henne varm te. Og en gammel maur viste henne veien hjem.
For snille dere er! sa marihønen.
Vi vet bare hvordan man er venner, svarte Maurungen.
Venner? Hva betyr det å være venner? spurte marihønen.
Å være venner betyr å ta vare på hverandre, hjelpe hverandre, ikke være slemme og dele lekene sine...
Men jeg har ingen venner, sa marihønen tqvfullt.
Nå er vi dine venner! ropte Maurungen glad.
Marihønen ble glad og klappet i hendene av pur fryd.
Jeg har jo såret Edderkoppen! husket hun plutselig. Jeg må absolutt hjelpe ham! Kanskje han også kan bli min venn!
Marihønen takket maurene for hjelpen, hjalp til med å rydde av bordet og begynte på hjemreisen.
På veien hjem så hun Edderkoppen. Han hadde kommet ut av huset sitt for å henge nettet opp igjen på grenene. Marihønen hjalp ham gjerne.
Nå visste hun at det å være venner er noe fint!