Den varme, brennende sommeren var på vei ut. I stedet kom høsten med sitt lett, rolige og jevne skritt. De siste høstblomstene – asters, dahliaer og georginer – gledet øyet med sin skjønnhet. Trærne forvandlet seg dag for dag, og bladene skiftet farge fra grønt til rødt, brennende rødt og gyllent gult.
Høsten er høsttiden. Og fargepraken som høsten eier, berørte også eplehagen. I denne hagen vokser epler i vakre, velstelte rader. Allerede tidlig på våren, da de blomstret og spredte duft rundt omkring, dannet det seg fruktsetting, som snart utviklet seg til frukter. Regn vannet jorden og bladene, og eplene fyltes med saft, vokste og modnet.
Plantene, etter å ha samlet nye krefter, begynte kampen om høsten. De strakk grenene mot solen, og eplene glinset i solstråler. Og der henger de, modne og duftende frukter på trærne og ber om å bli plukket. For de anstrengte seg så mye for å vokse for å glede oss med sin smak.
Dag etter dag gikk onkel Elgen rundt i sin hage, observerte hvordan trærne vokste og eplene modnet, og skjønte at han ikke kunne klare å samle en så stor høst alene. Etter å ha tenkt og reflektert, kom han til den konklusjon at han måtte invitere hjelpere til dette viktige arbeidet. Hovedhjelperne til onkel Elgen ble ekornungene, kaninjungene og bjørnungene.
Neste morgen åpnet hageporten seg, og en flokk små dyr gikk ivrig inn i eplerikets område. Foran dem sto onkel Elgen.
Kom dere for å arbeide i hagen?
Ja!
Svarte de samstemt.
Utmerket! Takk fordi dere svarte på min anmodning om hjelp.
Kom, jeg skal vise dere hvordan man skal plukke høsten. For dette trenger vi en stige, fordi mange epler vokser høyt oppe, til og med på toppen av trærne. Vi trenger også to kurver som vi skal legge de pllukkede eplene i.
Her foran dere er tre typer kurver: små, medium og store. Hva tror dere, hvor er det mest praktisk å legge eplene så snart de er plukket fra treet?
Hvor? Hvor? Hvor?
Hviskete de små dyrene til hverandre, og turte ikke å ta en beslutning.
Jeg forklarer! I en liten kurv passer det veldig få epler, bare to eller tre, i en stor kurv passer det mange, men det blir veldig tungt å bære. Konklusjonen er: det er mest praktisk å plukke epler i en kurv av medium størrelse. Nå tar dere praktiske kurver!
Og hver assistent tok seg en praktisk kurv.
Og for å interessere dere enda mer.
Fortsatte onkel Elgen.
Bestemte jeg meg for å arrangere en morsom konkurranse. Se her: i min hage vokser epler av ulike sorter, de er forskjellige både i smak og farge. Derfor bestemte jeg meg for å dele dere inn i tre lag.
Kaninjungene dannet det første laget. De fikk oppgaven å plukke røde epler.
Ekornene dannet det andre laget og fikk oppgaven å plukke gule epler. Bjørnungene var deltakere i det tredje laget. Deres mål var å plukke grønne epler.
Så det blir jo som et trafikklys!
Utbrøt den fluffete, røde Ekorna.
Ja, ja, ja! Et trafikklys!
Gjentok de andre små dyrene.
Og nå gjør dere dere klare, vend dere mot hagen og se på den nøye, beundre dens skjønnhet.
Se, se.
Klappet kaninjungen i hendene.
Eplene, som pynt på et juletre, gleder øyet med sine fargerike farger.
Jeg ser det.
Sa onkel Elgen.
Dere har ladet dere opp med positive følelser, og nå, før arbeidet begynner, vil jeg tilby dere epler. Jeg har vasket dem og tilbyr dere gjerne å smake dem. Å spise epler bidrar til å redusere risikoen for ulike sykdommer. Og dessuten, den som spiser et eple om dagen, besøker doktoren sjelden og nesten aldri!
De små dyrene begynte glad å knase på biter av duftende og deilige epler.
Og etter å ha styrket seg, spredte de seg til sine områder og begynte ivrig på arbeidet.
Kurvene fyltes raskt, arbeidet gikk for fullt. De små dyrene var så oppslukt av konkurransen om å plukke epler at de ikke la merke til faren som truet høsten. Bare den minste bjørnungen så at noen epler hadde hull i seg, og fra disse hullene stakk små ormer ut.
Åh, hvor feit.
Sa Bjørnungen.
Hvem? Hvem?
Løp de små dyrene til på hans rop.
Se her – en orm. La oss trekke den ut derfra.
Og han begynte å gripe ormen med labben, men den gjemte seg inne i eplet.
Nei, vi klarer ikke dette alene.
Sa Ekorna.
Det er ikke bare en her, det er ormer i andre epler også. Vi må få noen til å hjelpe oss. Men hvem?
Jeg vet hvem vi skal kalle for å redde eplene!
Utbrøt Kaninjungen.
Fuglene vil hjelpe oss. Jeg har sett hvordan de med nebb sitt ødelegger skadedyr.
Og alle ropte høyt:
Fugler, fugler, hjelp oss! Frigjør eplene fra ormene!
Fuglene hørte ropet, fløy til, gjorde raskt sitt arbeid og frigjorde på denne måten eplene fra uønskede gjester. Dyrene takket dem, og onkel Elgen tilbød dem modne epler.
Innhøstingen fortsatte, kurvene fyltes og fyltes med fargerike frukter. Alle tre lagene gjorde en utmerket jobb.
Og virkelig, som et stort trafikklys, sto kurvene med røde, gule og grønne epler på kanten av hagen.
Og nå må vi forsiktig legge de innsamlede frukter i kasser for lagring.
Sa onkel Elgen.
For dette velger vi epler med en diameter på 6,5–7 cm og en vekt på omkring 150–200 gram. Jeg har små hageskalaer for dette formålet. Vi pakker hvert eple i papir og legger det i kassen med stilken opp, i ett lag. Slik vil de lagres bedre og lenger, helt til våren.
Hva skal vi gjøre med de andre eplene, for eksempel de røde?
Spurte Kaninjungen.
Av dem skal vi lage syltetøy.
Og av de gule eplene?
Spurte Ekorna.
Av de gule eplene skal vi lage kompott og marmelade.
Hva skal vi gjøre av de grønne eplene?
Spurte Bjørnungen.
Og av de grønne eplene skal vi lage deilig juice.
Svarte onkel Elgen.
Se, hvert av deres lag er ikke bare ansvarlig for å plukke epler av en bestemt farge, men også for å behandle og bevare dem.
De små dyrene arbeidet flittig. Trøtte, men fornøyd med sitt arbeid og resultatet, satte de seg ned for å hvile, og samtidig nyte søte og deilige epler.
Tiden fløy fort, og de første skumringene begynte å senke seg over hagen. Onkel Elgen takket de små dyrene for arbeidet de hadde gjort, og som tegn på sin takknemlighet, ga han hver av dem en kurv med epler. Men kurven fylte han ikke med epler av bare en farge, men av ulike farger, slik at det skulle være både deilig og vakkert.
Og dessuten, mine små hjelpere, foreslår jeg at dere i morgen, når dere har hvilt, tegner en kurv med epler og kaller tegningen deres «Innhøsting».
På denne måten vil dere ikke bare i minnet, men også på papir bevare minnene om tiden dere tilbrakte i hagen og inntrykk som dere fikk her.
Ja!
Svarte kaninjungene, ekornene og bjørnungene i kor.
Det skal vi gjøre.
Takk skal dere ha, fordi dere inviterte oss og for maten!
De små dyrene sa farvel og gikk hjem. Onkel Elgen gikk også for å hvile.
Og bare en lett bris ble igjen til å vandre i hagen mellom trærne og virvle rundt på de fallne bladene, som om den lekte en lek som bare den forsto.
