I en magisk hage var blomstene levende, akkurat som mennesker. Det fantes så mange forskjellige blomster i denne hagen! Både frodig røde roser, blå primula som himmelen, og eksotiske orkideer… Alle blomstene var venner med hverandre, lo, lekte og besøkte hverandre.
Men blant blomstene var det en ung mann ved navn Narcissus – han skilte seg ut med sin spesielle skjønnhet og samtidig sin arroganse. Han var ikke venn med noen, og svarte spottende på blomstenes spørsmål. Hele dagene tilbrakte han ved dammen, hvis vannoverflate var rolig og speilet hans perfekte, kalde skjønnhet som et speil.
En dag samlet alle blomstene seg hos de muntre prestekrage-søstrene og begynte å leke sin favorittlek «elsker – elsker ikke». Spådom med prestekrage er den sikreste. Det som faller på prestekragenes kronblader er helt sikkert sant! Gjestene rakk å spå om alle beboerne i hagen. Turen kom til Narcissus.
Prestekrage-venninnene lo.
Vel, det trenger man ikke å være spåkone for å vite! Selvfølgelig blir det «elsker ikke»! Han elsker jo bare seg selv.
Men merkelig nok – da de begynte å telle på kronbladene – ble det «elsker».
Blomstene begynte å krangle: noen sa at det åpenbart måtte være en feil – denne ubehagelige, arrogante blomsten kunne ikke elske noen eller være venn med noen. Andre lurte på: spådom med prestekrager kan ikke ta feil. Krangelen fortsatte til den modigste Prestekragen foreslo en løsning.
Hva om jeg går og snakker med ham! Da får vi vite om det er sant eller ikke.
Blomstene lo, men slapp henne av gårde. Hun dro for å lete etter Narcissus i hele hagen. Det tok ikke lang tid å finne ham – han var ved sin elskede speildam i stolt ensomhet.
Narcissus! Hvorfor sitter du her alene? Det må vel være kjedelig her, i selskap med din egen speiling?
Han skjulte ikke sin irritasjon.
La meg være i fred, Prestekrage!
Men hun ga seg ikke.
Hvorfor oppfører du deg slik? Kanskje du er så uhøflig fordi du er ensom uten venner?
Fra den forlegne tausheten som fulgte, forsto Prestekragen at hun hadde truffet blink. Da foreslo hun at Narcissus skulle komme og leke med de andre blomstene, og overbeviste ham om at ingen av dem følte irritasjon eller motvilje mot ham. Men han nektet kategorisk å forlate dammen sin, og trodde at ingen ville snakke med ham. Og da sa Prestekragen.
Alt du trenger å gjøre er å smile. Du skal se, alle blomstene vil smile tilbake til deg.
Hvor overrasket blomstene ble da de så Prestekragen sammen med Narcissus. Og for første gang var det et smil på ansiktet hans! De overraskede blomstene samlet seg rundt den unge mannen og begynte å bombardere ham med spørsmål. Og det viste seg at han slett ikke var en arrogant type – snarere tvert imot.
Fra den dagen hersket det fred og gjensidig forståelse i den magiske hagen. Og Narcissus lærte en viktig lekse: hvis du vil at verden skal smile til deg – smil først!
