Høyt oppe på et fjell i et gammelt, forlatt Slott bodde det en stor rød Drage som het Hurtsursjur. Han var hele tusen år gammel! Halvparten av livet hadde han tilbrakt i dette Slottet uten å rydde opp en eneste gang. Og en dag oppdaget han at det var så mye spindelvev og så tykt lag med støv overalt at han nøs hele tiden. Og når han nøs så høyt, ristet veggene og begynte å rase sammen.
For at ikke hele huset skulle falle fra hverandre, bestemte Hurtsursjur seg for å finne den vakreste prinsessen. For de bor jo alltid i de reneste slottene. Så når han fikk en slik, ville hele huset hans bli forvandlet med en gang!
Dragen gikk ut på taket, brettet ut vingene og fløy av gårde. Han fløy og fløy, og så et nytt Slott med en vakker hage hvor tre av kongens barn lekte: to Prinsesser og en Prins. Han fløy bort til den eldste søsteren, grep henne i klørne og fløy hjem.
Han satte henne i et ensomt tårn og sa at hun måtte gjøre alt pent og pyntelig. Så gikk han for å hvile, for han var gammel og sliten etter all flygingen.
Neste dag våknet han, gikk til tårnet, men der var det tomt. Og på det støvete gulvet så han spor etter ridderstøvler. Da skjønte han at Prinsen hadde kommet og stjålet fangen hans.
Vel, vel. Det kommer alltid riddere for å hente disse jentene. Jeg tar prinsen i stedet!
tenkte Hurtsursjur.
Han fløy etter den unge Prinsen. Han fløy og så at det ikke var noen i hagen. Han fløy rundt slottet, og på den andre siden var det en tett skog. Og mellom trærne red Prinsen på en hvit hest og jaktet. Dragen ventet til Prinsen kom ut på en lysning, grep ham og fløy hjem.
Han satte ham i det ensomme tårnet og sa at han måtte rydde opp i Slottet. Han låste alle dørene ut og gikk for å sove.
Neste dag våknet han og gikk for å sjekke, men rommet var tomt igjen! Bare vinduet stod åpent, og et langt tau hang ned til bakken. Da skjønte Dragen at også Prinsen hadde rømt.
Vel, vel. Tredje gang skal jeg ikke la meg lure! Jeg tar den minste Prinsessen og tvinger henne til å bo her! Jeg låser alle vinduene, så ingen kan stjele henne, og hun kan ikke rømme selv.
bestemte Hurtsursjur.
Han fløy igjen til det pene Slottet. Ingen lekte i hagen, ingen jaktet i skogen. Hurtsursjur ble sint og brølte! Til og med trærne ristet. Den lille Prinsessen hørte dette fra rommet sitt, og ble nysgjerrig på hvem som bråket sånn. Hun åpnet vinduet, og Dragen så henne, fløy raskt bort – snapp! – og tok henne med seg.
Han satte jenta i det ensomme tårnet, stengte alle vinduene med tykke gitter og sa at dette var rommet hennes nå. Og at hun måtte rydde opp overalt så det ble pent. Så gikk han for å sove.
Om morgenen våknet han og gikk først for å sjekke hvor rent og pent alt hadde blitt. Han gikk gjennom korridorene og salene, men overalt var det støv som før. Han gikk inn i det ensomme tårnet til den lille fangen, og der var alt rent, sengen pent redt, og ingen støv noe sted. Han ble sint fordi bare ett rom var ryddet, og sa:
Jeg sa jo at du skulle rydde overalt, hvorfor er de andre salene skitne?!
Og Prinsessen svarte:
Vi har lært at man alltid skal si "vær så snill", men du kidnappet meg uten tillatelse og kommanderer kongens egen datter. Du burde skamme deg. Jeg ryddet bare her fordi du sa at dette var mitt rom. Og kongelige kan ikke bo i skitt og søle. Men resten av slottet er ditt hjem, så du må holde orden selv. Hvorfor tror du at noen andre skal rydde for deg?
Dragen ble flau. Han ba den kloke jenta om unnskyldning. Og spurte om hun kunne hjelpe ham med ryddingen.
Og Prinsessen var ikke bare veldig pen, men også veldig snill, så hun sa ja til å hjelpe den gamle Dragen.
Og slik lærte han at skjønnheten i et hjem avhenger av oppdragelsen til eieren. Og jo mer man tar vare på seg selv og hjemmet sitt, desto vakrere blir det rundt en.
