En dag gikk Vassilij med moren sin til barnehagen. De hadde så dårlig tid at de ikke la merke til en stein på veien, og gutten snublet og falt. Han landet på veien og begynte å gråte. En liten hund løp bort til ham og slikket ham på nesen.
Moren sa:
Hvordan kunne du ikke se steinen? Du må se hvor du går. Nå må jeg kjøpe briller til deg.
Hunden viftet med halen, gjøet høyt og løp fremover og så seg omkring som om den viste veien. Vassilij og moren fulgte hunden. Da de svingde rundt hjørnet, så de et lyst skilt over døren til en butikk som ikke hadde vært der før.
På skiltet sto det skrevet "Nødvendigheter-og-magi". Hunden løp inn i butikken, og Vassilij og moren fulgte etter. Moren spurte selgeren om han hadde briller som kunne hjelpe til å legge merke til steiner og brostein i tide.
Nei, men vi har briller for å legge merke til ulike lekkerter med utskiftbare glass.
Svarte selgeren.
Hva slags lekkerter? Hva er det for tull!
Utbrøt moren forundret. Og selgeren la fram briller med jordbærfargede glass på disken:
Du kan prøve dem.
Moren sa at slike briller ikke ville passe henne, og hun trengte egentlig ikke briller i det hele tatt, men sønnen hennes trengte briller for å legge merke til steiner og brostein.
Hunden hoppet opp på disken og la med en rask halebevegelse brillene med jordbærfargede glass på gutten.
Åh!
Utbrøt Vassilij.
Hva er det med deg?
Ropte moren.
Så deilig!
Sa gutten, tok et viskelær fra bordet som forvandlet seg til en moden jordbær i hendene hans, og spiste det. Det luktet jordbær i luften.
Hva er dette?
Spurte moren. Men selgeren svarte ikke. Han tok av gardinen fra en hylle som sto mot veggen, og på hyllene skinte det fargerike glassbitene i alle regnbuens farger.
Hva er dette?
Gjentok moren spørsmålet sitt.
Dette er utskiftbare glass til brillene. Vil dere ha dem?
Jeg er ikke helt sikker på hva jeg forstår...
Begynte moren.
Hva slags andre glass har dere?
Avbrøt Vassilij henne.
Her, vær så snill, bli kjent med dem.
Selgeren førte ham til hyllen. Glassbitene ringte muntert. Selgeren tok brillene og byttet jordbærglassene med drueglassene. Gutten satte på brillene, tok en blyant som lå på bordet, og den forvandlet seg straks til en vakker drueklase.
Vi tar brillene!
Ropte gutten glad.
Ja, ja, selvfølgelig tar vi dem. Men er det en bruksanvisning? Og hvor lenge er garantien? Og hvor mye...
Sa moren.
Selgeren pakket brillene og glassene i en pose, ga dem til gutten og sa:
For dere, som våre aller første kunder, helt gratis.
Helt gratis?
Spurte moren.
Helt gratis.
Og garantien?
Garantien trenger dere ikke, brillene kan bare gå i stykker hvis dere vil det, eller rettere sagt, hvis dere ikke vil at de skal hjelpe dere.
"Voff-voff-voff", lød det fra bordet.
Ah, unnskyld, jeg nesten glemte.
Han gikk bort til hunden og satte på den briller med pølsefargede glass.
Blir dere ikke for sent til barnehagen?
Ah, takk for at du minnet meg. Jeg må på jobb! Takk skal du ha!
Moren husket plutselig på det og de skyndte seg til barnehagen.
Etter å ha fulgt sønnen til porten og hilset på pedagogen, løp moren til bussholdeplassen fordi hun var sen til arbeid. Vassilij gikk bort til vennene sine i klassen. Barna satt i sandkassen og laget noe. Hver for seg. Han ville også leke med sanden, men det var ikke plass.
Du kom for sent!
Sa jenta Svetlana.
Vi leker grønnsakbutikk og fruktbutikk. Kjøp grønnsaker og frukt!
Ropte hun.
Og her er bananer! Her er vannmeloner, men små. Og dette er nøtter.
Gutten Semjon la små steiner foran seg. Vassilij var veldig glad i nøtter, så han satte på seg brillene med nøtteglass:
Veldig deilige nøtter.
Han begynte å ta steiner og gnage på dem med glede. Semjon sa:
Hva gjør du? Vi leker jo, vi gjør det bare for tull.
Vær så snill og ta!
Vassilij åpnet håndflaten der det lå nøtter.
Ah! Du spøkte.
Skjønte gutten Igorek. Han så hvordan Vassilij tok steiner og la ikke merke til hvordan de forvandlet seg til nøtter.
Hvem har appelsiner?
Spurte Vassilij.
Her.
Sa Anja og viste sine sandfrukt.
Jeg kjøper.
Vassilij satte på seg brillene med appelsinglassene, og alle barna så hvordan han tok en appelsin fra Anjas disk.
Vi gikk også på sirkus. Der tok en onkel som var tryllekunstner ut en kanin fra hatten sin, og han fikk også duer til å dukke opp fra lommen.
Sa Katja.
Jeg vil ha vannmelon!
Vassilij byttet glass. Alle barna samlet seg forundret rundt vannmelonen som plutselig dukket opp i sandkassen.
Men den må vaskes og skjæres opp.
Sa Vassilij. Mens barna satt med åpen munn, løp han og hentet tallerkener, en bøtte med vann og en kniv. Etter å ha skåret vannmelonen, sa han til barna:
Vær så snill og ta!
Barna tok forsiktig et stykke vannmelon og prøvde det med forsiktighet. Men vannmelonen var veldig saftig og søt. Forsiktigheten forsvant. Vassilij tok av seg brillene og spurte den lille Katja:
Hva vil du ha?
Ananas.
Vassilij byttet glass og satte brillene på Katja.
Åh!
Utbrøt hun, og så begynte hun plutselig å le høyt mens hun holdt en stor ananas i hendene.
Jeg vil ha et eple!
Sa Vlada.
Og jeg vil ha en fersken.
Sa Misha. Vassilij rakk knapt å bytte glass. Pedagogene la merke til at det skjedde merkelige ting i sandkassen.
Så, hvem har brakt frukt?
Spurte den eldre pedagogen.
Har dere vasket dem?
Vasket, vasket! Vær så snill og ta!
Sa Vassilij.
Nei takk.
Har noen bursdagsdag i dag?
Spurte den yngre pedagogen som kom bort til sandkassen.
Og hvor er kaken?
Spøkte hun. Vassilij ga henne brillene:
Her er kaken!
Han pekte på en stor sandhaugen. Den yngre pedagogen lo og satte på seg brillene og sa:
Virtuell biskekake?
Den er ekte. Prøv.
Sa Vassilij.
Hvor kommer kaken fra? Jeg husker helt sikkert at den ikke var her.
Utbrøt den eldre pedagogen forundret.
Og du ser den?
Spurte den yngre pedagogen. Hun tok av seg brillene, strakk forsiktig hånden fram, tok litt krem med fingeren og smakte det:
Vanilj. Jeg er tørst.
Sa hun.
Vassilij byttet glass i brillene, og alle så hvordan spaden hun holdt forvandlet seg til en stor flaske lemonade. Hun så spørrende på barna og den eldre pedagogen. Og den eldre pedagogen sa:
La oss feire...
Hva skal vi feire?
Avbrøt den yngre pedagogen.
La oss feire Dagen med mirakler!
Hurra!!!
Ropte barna. Brillene gikk fra hånd til hånd, og Vassilij rakk knapt å bytte glass. Hele barnehagen samlet seg rundt sandkassen.
Der var pedagoger og barnepiker, kokken tante Masha, vaktmesteren, forvalteren og til og med direktøren for barnehagen, som hadde en doktorgrad i pedagogikk. Og alle nøt godt av maten, alle lo, og alle gratulerte hverandre med festen "Dagen med mirakler".
Da foreldrene kom på kvelden, ble de veldig overrasket fordi barna og pedagogene og barnepikene, kokken tante Masha, vaktmesteren, forvalteren og til og med direktøren for barnehagen, som hadde en doktorgrad i pedagogikk, som møtte dem ved porten, var dekket av krem og sjokolade.
