I en liten landsby ved havet bodde det en jente som het Anniken. Hun bodde sammen med pappa og mamma i et lite hus. Gårdsplassen var full av vakre blomster som jenten passet på sammen med mamma, og sammen med pappa gikk Anniken ofte på fisketur.
Om kveldene elsket jenten å krype under det varme teppet, mamma ga henne varm te med en varm pai og leste eventyr for datteren. Anniken ventet alltid spent på en ny historie, for i dem skjedde det alltid underverker.
En vakker kveld fortalte mamma jenten et nytt eventyr om en vakker prins som forelsket seg i en ung pike og tok henne med til sitt praktfulle slott.
Da mamma skrudde av lyset i rommet og ønsket datteren god natt, la jenten seg godt til rette og begynte å drømme om at en dag ville hun også møte en prins som ville elske henne, de ville bo sammen i et stort praktfullt slott, og han ville alltid beskytte henne og vokte henne mot alle motganger.
Hver dag forestilte Anniken seg at i slottsgården ville det vokse de mest forskjellige blomster, og der ville også være en enorm hage med frukttrær. Hun, i en vakker kjole, ville sitte på en solrik varm dag i skyggen under et frodig epletre og lese nye spennende magiske eventyr. Med prinsen ville de leve lenge og lykkelig, og ingen ville kunne skille dem.
Tiden gikk, og den lille jenten ble til en ung, vakker pike. Foreldrene hennes døde for noen år siden, og nå bodde hun i sitt lille hus ved havet helt alene. I husholdningen hjalp en gammel kone henne, som helt fra barndommen hadde behandlet jenta som sitt eget barnebarn, og Anniken hjalp på sin side bestemoren i huset, i kjøkkenhagen og i hagen.
En kveld, da den unge skjønnheten allerede hadde slukket lyset i huset, skrudd på nattlampen som mamma hadde lest eventyr under da hun var liten, og lagt seg godt til rette, banket det plutselig på døren.
Hvem er det?
spurte jenta forundret.
Bare stillhet som svar. Anniken gikk bort til døren og lyttet. Plutselig hørtes det banking igjen, mer insisterende enn først.
Men hvem er det? Hvorfor tier dere?
Nysgjerrigheten overvant jenten, og hun åpnet forsiktig døren. På trappen sto en vakker hvit hest. Dens lange bølgende gullfarget man falt nesten til gulvet, og gullskoene skinte med et sterkt lys.
Hvor kommer du fra?
utbrøt Anniken.
Hvor er eieren din? Hvorfor er du helt alene så sent på kvelden?
Hesten ristet bare urolig på hodet, som om den lokket jenten til skogen.
Hva har skjedd? Hvorfor er du så bekymret?
Da reiste hesten seg på bakbeina og vrinsket så høyt at jenten skvatt forskrekket bakover.
Du vil at jeg skal følge med deg? Derfor banket du på hos meg? Vent, vent, jeg tar bare på meg en genser, vent på meg, snille!
Anniken kastet umiddelbart på seg en jakke, tok på seg sko og løp etter kveldsgjesten. Da hun befant seg i den tette, mørke skogen hvor hesten hadde ført henne, så jenten plutselig en blodig kropp av en ung mann på bakken. Anniken trodde at gutten var død, bøyde seg over ham, og plutselig hørte hun hjerteslag.
Han lever!
skrek hun.
Noen, hjelp!!!
Men i skogen var det dødsstille, og ingen rundt. Anniken prøvde å løfte den unge mannen opp på hesten, men hun hadde ikke nok krefter.
Og da lyste skogen opp med et sterkt lys, som om natten ble til dag, og fra ingensteds dukket det opp en vakker pike. Hun viftet med en tryllestav, og Anniken følte plutselig at hun ble sterkere. Redningskvinnen løftet den unge mannen og la ham på hesten, som kjørte dem begge til Annikens hus.
En dag gikk, den unge mannen kom til seg selv. Jenten passet på ham hele natten, slapp ham ikke av syne, brygget en urte- blanding etter bestemors oppskrift og ga den unge mannen å drikke hele natten.
Etter en tid giftet Anniken og den unge mannen seg, det viste seg at han var en prins og bodde i et vidunderlig slott.
Jenten husket hvordan mamma en gang for lenge siden sa til henne:
Jenta mi, når du vokser opp, vil du helt sikkert møte din prins, som vil elske deg, beskytte deg og vokte over deg! Tro på drømmen, og eventyret vil komme til ditt hjem og alle drømmer vil gå i oppfyllelse.
Og da forsto Anniken — der, i skogen, da jenten ikke hadde krefter igjen, hjalp eventyret henne. Og du, leser du eventyr, tror du på underverker?
